Besjeling er et språklig virkemiddel hvor man tillegger konkrete ting, dyr, planter eller naturfenomener menneskelige egenskaper eller kvaliteter. Det betyr at noe som i utgangspunktet ikke er menneskelig, for eksempel et tre, vinden eller en maskin, blir fremstilt som om det har følelser, vilje eller andre menneskelige trekk. Dette gjøres for å skape liv, sjel eller personlighet i beskrivelsen og gjøre det mer levende og forståelig for leseren. Besjeling er nært beslektet med personifikasjon, men har et tydelig skille i norsk: besjeling gjelder når menneskelige trekk gis til naturfenomener eller konkrete, ikke-levende gjenstander, mens personifikasjon gjelder abstrakte ting som følelser eller begreper. For eksempel: "Solen smiler" er besjeling, mens "demokratiet roper" er personifikasjon. Eksempler på besjeling kan være et tre som "lever" og "har visdom," vinden som "hyler," eller en bil som "nekter å starte." Dette virkemidlet brukes ofte i poesi, litteratur og dagligtale for å gjøre språket mer levende og uttrykksfullt.