Kort svar: En transperson er en person hvis kjønnsidentitet ikke samsvarer med kjønnet som ble tildelt ved fødselen. Det innebærer at personen opplever seg selv som kvinne, mann, eller et annet kjønnspar, uavhengig av kropp eller biologiske kjennetegn. Transpersoner kan identifisere seg som trans kvinner, trans menn, ikke-binære eller andre kjønnsuttrykk som ikke passer inn i den tildelte binære kønnsordningen. Å være trans er uavhengig av seksuell legning. Utfyllende forklaring

• Kjønnsidentitet vs. fødselskjønn: Kjønnsidentitet er den indre opplevelsen av kjønn, mens fødselskjønn er hvilket kjønn som ble registrert ved fødselen basert på fysiske kjennetegn. Når disse ikke stemmer, betegnes personen som transperson.

• Bredt eget begrepsområde: Begrepet transperson dekker flere kategorier, inkludert transkvinner, transmenn, og ikke-binære transpersoner. Det finnes også andre begreper som brukes i ulike miljøer, men hovedideen er kjønnsinkongruens mellom identitet og tildelt kjønn.

• Ikke-knyttet til seksuell legning: Transidentitet beskriver kjønn, ikke hvem man er seksuelt tiltrukket av. Transpersoner kan ha hvilken som helst seksuell orientering eller velge å ikke merke seg noen orientering.

• Variasjon i kjønnsuttrykk: Transpersoner kan ha ulike kjønnsuttrykk og identiteter; opplevelsen av kjønnsinkongruens kalles ofte kjønnsdysfori eller kjønnsbekreftelse som en del av helse- og velværeprosesser. Mange søker eller gjennomgår kjønnsbekreftende behandling som hormon- eller kirurgiske inngrep, hvis og når det passer individet.

• Samfunnsmessig forståelse: Mange kilder bruker liknende definisjoner og beskriver trans som en paraplybetegnelse for personer som ikke identifiserer seg fullt ut med det kjønnet de ble tildelt ved fødselen. Dette inkluderer også variasjoner mellom cis-personer (såkalte cisgender) og transpersoner.

Vanlige spørsmål og begreper

• Transkønnet: Et annet vanlig uttrykk som ofte brukes om personer som ikke identifiserer seg med fødselskjønnet.
• Ikke-binær: En kjønnsidentitet som ikke nødvendigvis er spesifikk for en mann eller kvinne; noen ikke-binære identifiserer seg også som trans.
• Kjønnsbekreftelse: Begrepet som brukes når behandling (som hormoner eller kirurgi) bidrar til å bekrefte den opplevde kjønnsidentiteten, hvis personen ønsker det.

Ytterligere ressurser og hvordan man bruker begrepet i praksis

• Respekt og selvbestemmelse: Avtal pronomen og navn i dialog med individet, og bruk de uttrykkene de foretrekker.
• Informasjon til støttespillere: For de som jobber med eller har nære relasjoner til transpersoner, er det viktig å forstå at kjønn er en personlig og ofte kompleks opplevelse som ikke alltid er synlig eller statisk.
• Likestilling og rettigheter: Mange land har ulike lover og politiske tiltak som påvirker transpersoners rettigheter, helsetilgang og beskyttelse mot diskriminering.

Hvis ønskelig kan innholdet tilpasses til norsk kontekst eller en bestemt aldersgruppe, eller utdypes med eksempler på språkbruk, pronomenvalg og—hvis relevant—ressurser i nærmiljøet.