Kort svar: Folkeretten er det internasjonale rettssystemet som regulerer forholdet mellom stater og mellom stater og internasjonale organisasjoner, og i økende grad også rettigheter og plikter for individer. Den bygges primært på traktater og sedvanerett, og fungerer som en ramme for hvordan stater samhandler i spørsmål som fred, sikkerhet, handel, menneskerettigheter og miljø, både i mellomstatlige sammenhenger og i forhold til internasjonale institusjoner. Hva folkeretten dekker (hovedtrekk)

• Aktører: Tradisjonelt stater og internasjonale organisasjoner; i nyere praksis også individer som plikt Subjekter i visse områder (f.eks. menneskerettigheter og internasjonal strafferett).

• Grunnlag: Traktater (skrevne avtaler) og folkerettslig sedvanerett (praksis som blir normativ) i tillegg til generelle prinsipper for rettferdighet og rettferdighet. Wien-konvensjonen om traktatretten er et viktig kodifisert rammeverk, selv om ikke alle land har ratifisert den.

• Områder: Rettigheter og plikter knyttet til fred og sikkerhet, konkurranse om ressurser, folkerettslige regler for væpnet konflikt (jus i bello, folkerett for konflikt), menneskets rettigheter, beskyttelse av sivile, miljø og handel, samt regler om staters opptrappning og løsning av tvister (f.eks. domstolskjennelser, voldgift).

• Individer og rettigheter: Mens folkeretten historisk regulerte staters forhold, blir individet i økende grad direkte rettighetssubjekt i områder som menneskerettigheter og internasjonal strafferett, og staters forpliktelser til å etterleve disse rettighetene blir anerkjent i internasjonal praksis.

En kort oversikt over kilder og hvordan folkeretten utvikler seg

• Traktater: avtalebaserte regler mellom stater og/eller internasjonale organer som skaper konkrete rettigheter og forpliktelser.

• Sedvanerett: praksis som har blitt akseptert som rettsprinsipp over tid, selv uten en formell skriftlig avtale.

• Genralprinsipper: universelle rettsprinsipper som rettferdighet og likebehandling som komplementerer traktater og sedvanerett.

• Roller for staters praksis: Tradisjonelt regulerer folkeretten forhold mellom stater, men har også tilpasset seg forhold mellom stater og individ, og mellom stater og internasjonale organisasjoner; dette inkluderer rettigheter og plikter i konflikt- og fredssituasjoner samt menneskerettigheter.

Hvorfor folkeretten er viktig

• Fungerer som et rammeverk for å redusere konflikt og forbedre forutsigbarhet i internasjonale relasjoner ved å tilby felles regler for oppførsel, tvisteløsning og beskyttelse av sivile i konfliktperioder.

• Bidrar til utvikling av internasjonal rettspraksis og standarder som landene forplikter seg til å følge, noe som har direkte konsekvenser for politikk, handel, sikkerhet og menneskerettigheter globalt.

Hvis du ønsker, kan forklare folkeretten med konkrete eksempler (som Genève- konvensjonene, Paris-avtalen om klima eller FNs menneskerettighetskonvensjoner) og hvordan de passer inn i dette rammeverket.