Forvaring er en tidsubestemt frihetsstraff for særlig farlige tilregnelige lovbrytere. Straffen innebærer at personen blir holdt i en spesialisert institusjon (oftest en fengsels- eller sikringsinstitusjon) uten en fast sluttdato, fordi det vurderes at risikoen for ny alvorlig kriminalitet ikke kan håndteres med ordinær tidsbegrenset straff alene. Forvaringsdommen brukes når en tidsbegrenset straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, og den vurderes ofte som en form for livstidsdom i praksis for de som anses som spesielt farlige. En viktig del av ordningen er at løslatelse vurderes regelmessig, og personen må kunne godtgjøre at vedkommende ikke lenger utgjør en fare for samfunnet eller at risikoen for tilbakefall er redusert, for å kunne løslates. Kort beskrivelse av sentrale punkter:

• Hva det er: En tidsubestemt frihetsstraff for særlig farlige tilregnelige lovbrytere.
• Hvor det skjer: Gjennomføring i en institusjon under kriminalomsorgen.
• Når det brukes: Når en ordinær tidsbegrenset straff ikke anses tilstrekkelig til å beskytte samfunnet.
• Løslatelse: Mulighet for løslatelse eller endringer av forvaringsvilkårene vurderes regelmessig basert på farevurderinger og individuelt forhørende kriterier.

Kilder som beskriver begrepet og praksis i Norge gir nærmere detaljer om innhold, rettslige rammer og vurderingsprosesser rundt forvaring.