Imperialisme er en politikk eller ideologi hvor en stat søker å utvide sin makt og kontroll utover sine egne grenser, ofte gjennom politisk, økonomisk, kulturell eller militær dominans over andre land eller territorier. Det innebærer å underlegge seg andre stater eller folkegrupper, enten direkte gjennom erobring og kolonisering, eller indirekte via politisk og økonomisk kontroll. Historisk er imperialisme særlig knyttet til vestlige stormakter som på 1800-tallet og tidlig 1900-tall koloniserte store deler av Afrika, Asia og Amerika. I dag bruker man også begrepet om moderne former for kontroll og innflytelse, som økonomisk utnytting, militær intervensjon og kulturell påvirkning. Imperialismen kjennetegnes ved å søke tilgang til råvarer, arbeidskraft og nye markeder, samtidig som den ofte innebærer påtvingelse av egen kultur og verdier på de underlagte områdene. Den kan oppfattes som en form for undertrykkende maktutøvelse, med både historiske og nåtidige eksempler. Enkelte teorier, som Lenins marxistiske analyse, framhever imperialismen som kapitalismens høyeste stadium, der monopolkapital og konkurranse om verdens territorier og ressurser fører til konflikter og krig. Kort sagt er imperialisme utvidelsen av statlig makt og kontroll over andre land, med både historiske koloniseringer og moderne forbindelser som eksempler.