Konsonanter er språklyder som dannes ved at luftstrømmen fra lungene blir hindret eller blokkert på vei ut gjennom munnen, for eksempel ved hjelp av tungen, tennene eller leppene.

Hva er konsonanter?

Konsonanter, også kalt medlyder, er motsetningen til vokaler, hvor luftstrømmen kan gå fritt ut uten hindringer. I norsk skriftspråk finnes det flere ulike typer konsonanter, og hver enkelt konsonantlyd blir laget på forskjellige steder og måter i munnen.

Hvordan lages konsonanter?

• Ved en hindring i munnhulen, enten ved at luftstrømmen stoppes helt eller presses gjennom en trang åpning.
• Tungen, tennene eller leppene brukes for å forme lyden.
• Eksempler på konsonanter er: [p](javascript:void(0)), [t](javascript:void(0)), [k](javascript:void(0)), [m](javascript:void(0)), [n](javascript:void(0)), og [s](javascript:void(0)).

Ulike typer konsonanter

• Plosiver: Luften stoppes helt opp, så slippes ut i en “eksplosjon” ([p, b, t, d, k, g](javascript:void(0))).
• Frikativer: Luft presses gjennom en trang åpning og lager friksjon ([f, v, s, h, j, sj, kj](javascript:void(0))).
• Nasaler: Munnen lukkes og luften går gjennom nesen ([m, n, ng](javascript:void(0))).
• Approksimanter: Artikulasjonsorganene møtes nesten, uten friksjon ([v, j](javascript:void(0))).
• Lateraler: Tungen blokkerer midten av munnen, luft strømmer ut på sidene ([l](javascript:void(0))).
• Vibranter: Tungespissen vibrerer mot ganen ([r](javascript:void(0))).

Hvorfor er konsonanter viktige?

Konsonantene gir tydelighet, rytme og mening til det vi sier, og forskjeller i konsonantlyd kan endre betydningen av et ord helt.