Radikalisering er en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske, religiøse og/eller ideologiske mål. Det skjer ofte gjennom stadier som eksponering for radikale ideer, aksept av disse ideene som en del av identiteten, og til slutt mobilisering til handling. Hovedpoenget er at voldelighet blir rettferdiggjort eller akseptert som et middel for å oppnå et mål, ikke nødvendigvis at alle som radikaliseres blir voldelige ekstremister, og prosessen kan variere mye mellom personer. Hovedaspekter ved radikalisering

• Dynamisk og individuell: Prosessen varierer i tempo og retning fra person til person.
• Ideologi og påvirkning: Kan være drevet av politikk, religion eller andre overbevisninger, og påvirkes av nettverk, gruppepress, eller dramatiske hendelser.
• Skille mellom radikalisme og voldelig ekstremisme: Radikalisering refererer til endring i holdninger og legitimering av vold som middel, mens voldelig ekstremisme beskriver konkrete handlinger basert på slike overbevisninger.
• Kontekst og miljø: Sosiale faktorer som gruppelegning, tilbaketrekning fra samfunnet, eller lederskap i et nettverk spiller ofte viktige roller.

Hvilke tegn kan være indikasjoner på radikalisering

• Endring i verdier og atferd som avviker betydelig fra tidligere normer.
• Økende tro på bruk av trusler eller vold for å oppnå mål.
• Isolasjon eller trekk av sosialt nettverk, samtidig som kontakt med radikale miljøer øker.
• Økt oppmerksomhet rundt politiske eller religiøse spørsmål i en måte som prioriterer radikal løsning.

Forebygging og hjelp

• Tidlig identifikasjon og åpne samtaler kan være nyttig for å adressere bekymringer uten å konfrontere direkte med makt.
• Tilgjengelige støttetilbud inkluderer psykologisk støtte, ungdoms- og fritidsprogrammer, og kontakt med relevante tjenester som kan tilby veiledning og støtte for å finne mindre voldelige veier til endring.
• Samarbeid mellom skoler, helsevesen, politi og frivillige organisasjoner er ofte viktig for å redusere risiko og tilby hjelpetilbud.

Hvis ønskelig, kan dette forklares ytterligere med norske kilder som beskriver definisjoner for radikalisering, prosessmodeller og forebyggingsstrategier, eller det kan tilpasses et spesielt fagområde (f.eks. skolegang, psykisk helse, eller samfunnssikkerhet).