Kort svar: Rødt kjøtt refererer vanligvis til kjøtt fra firbente pattedyr, som storfe, svin, sau/lam og geit, samt viltkjøtt fra dyr som elg, hjort og rein. Fargen skyldes høyt innhold av myoglobin i kjøttmuskulaturen. Bearbeidet kjøtt (som bacon, pølser, skinke) regnes ofte som eget underkategori, og har ofte høyere helserisiko knyttet til salty, røkt eller nitritt/nitrat-tilsetninger. Hva betyr dette i praksis
- Hva som klassifiseres som rødt kjøtt:
- Rødt kjøtt: kjøtt fra storfe, svin, sau/geit og vilt (for eksempel elg, hjort, rein) samt andre firbente hus- og villdyr. Fargen kommer fra høyt myoglobininnhold.
- Hvitt kjøtt: vanligvis kjøtt fra fjærfe som kylling og kalkun, som har lavere myoglobin og derfor lysere farge.
- Bearbeidet kjøtt:
- Inneholder kjøtt som er behandlet (røkt, saltet, tørket, konserveringsmidler som nitritt/nitrat). Eksempler: bacon, pølse, skinke, salami, leverpostei.
- Mange kostanbefalinger anbefaler å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt på grunn av assosierte helserisikoer.
- Næringsinnhold og helserisiko:
- Rødt kjøtt er en kilde til protein, jerntilførsel (hemjern), vitamin B12 og andre næringsstoffer.
- Store mengder rødt kjøtt kan bidra til høyere inntak av mettet fett og kolesterol, og bearbeidet kjøtt har vært koblet til økt risiko for enkelte kreftformer og andre helseutfordringer i enkelte studier.
Praktiske kostråd (generelle retningslinjer)
- Varier kjøttinntaket og inkluder andre proteinkilder (fisk, belgfrukter, nøtter) for et balansert kosthold.
- Begrens bearbeidet kjøtt og moderer totalmengden rødt kjøtt hvis målet er å redusere kreftrisiko og forbedre generell helse.
- Velg magrere kjøttprodukter og bruk metoder som baking, grilling eller steking med lite tilsatt fett for å redusere potensielle skadelige stoffer som dannes ved høy varme.
Hvis ønskelig, kan informasjonen tilpasses til norsk kostholdsråd eller til bestemte helseoppdrag (for eksempel akademisk apparat, kostholdsplan, eller innhold for et læringsmateriale).
