Kort sagt: Barnekonvensjonen er FN-ens internasjonale avtale som gir alle barn under 18 år rett til liv, helse, utvikling, beskyttelse og deltakelse, og den legger grunnleggende prinsipper som ikke-diskriminering, barnets beste, barns rett til liv og utvikling, samt retten til å bli hørt. Norge har implementert konvensjonen som norsk lov siden 2003, og den går foran andre lover der det skulle være konflikt. Hovedpunkter

• Hvem den gjelder: Alle barn under 18 år uansett bakgrunn, bosted, kjønn, språk eller funksjonsnivå.
• Hovedområder av rettigheter: Liv og helse; utdanning og utvikling; omsorg og beskyttelse; deltakelse og innflytelse.
• Fire generelle prinsipper: Ikke-diskriminering; barnets beste; rett til liv og utvikling; rett til å bli hørt.
• Spesiell norsk effekt: Barnekonvensjonen har en “overordnet” status i norsk rett, og regnes som barnas egen grunnlov i Norge; myndigheter og organer må følge dens bestemmelser.
• Reservasjoner: Enkelte land har reservert seg mot bestemte artikler; Norge har i stor grad integrert konvensjonen i norsk lovgivning og praksis.
• IV behov i samfunnet: Barnekonvensjonen brukes som referanseramme i barne- og familievern, barnevernstiltak, skolegang, helsetilbud og beskyttelse mot overgrep.

Hvor kan man lese mer

• Offisielle nasjonale kilder som beskriver innholdet, implementasjonen i norsk rett og prinsippene for Barnekonvensjonen.
• Faglige beskrivelser fra FN-organer og UNICEF som forklarer rettighetene i konvensjonen og hvordan de adresseres i praksis.
• Barneombudet og Redd Barna har lettfattelige sammendrag og korte versjoner som er tilpasset barn og unge.

Hvis ønskelig, kan innholdet bli oppsummert enda mer kortfattet, eller det kan leveres som en enkel faktaboks eller en kortfattet guide til hvilke rettigheter som spesielt gjelder i Norge i dag.