Kort: Fastelavn er en gammel hedensk- og kristen fest som markerer overgangen til fastetiden. Den opprinnelige betydningen handler om å feire og “slå katten ud af tønden” som symbol på å fordrive ondskap og forberede seg på den kommende faste. I dag handler det mest om barn, utkledning, tøndeball og fastelavnsboller, men historien bak gir kontekst til festens opprinnelse og tidspunkt. Hva er fastelavn og hvorfor feires den?

• Opprinnelse: Fastelavn har røtter i tiden før reformasjonen og var knyttet til innledningen til den katolske fasten, en 40 dager lang periode med kroppen og sjelen i forberedelse til påsken. Navnet kommer av plattyske “vastel-avent” som betyr fasteaften, altså kvelden før fasten. [Fastelavn har røtter tilbake til tiden før reformasjonen, og var innledning til fasten.](javascript:void(0))
• Betydning før i tiden: Fastetiden ble sett på som en tid for å forberede seg åndelig og fysisk til påsken, og fastelavn fungerte som en ventilasjonspunkt hvor samfunnets normer kunne snus litt på hodet før fasten starter. [Fastetiden var en tid for forberedelse til påske, og fastelavn var en ventilasjon for å oppleve frihet før fasten.](javascript:void(0))
• Hva som skjer i dag: De fleste forbinder fastelavn med å kle seg ut, slå katten av tønden, kåre en kattekonge og kattekongeinne, og spise fastelavnsboller. Tradisjonene har utviklet seg fra mer alvorlige symboler til barnefestlig moro. [I dag er fastelavn mest kjent som barnefest med utkledning, tøndeslagning og fastelavnsboller.](javascript:void(0))

Når på året og hvordan fordeles feiringen?

• Når: Fastelavn faller syv uker før påskedag, altså på en søndag mellom 1. februar og 7. mars. Dette er fordi det markerer starten på karnevalstiden som leder opp mot fasten og påsken. [Fastelavn faller syv uker før påskedag, mellom 1. februar og 7. mars.](javascript:void(0))
• Hva man gjort: I eldre tider var fastelavn en voksenfest med mye mat og drikke, og tradisjonene inkluderte ofte å slå en levende katt i tønden – en symbolsk kamp mot ondsinnet i verden. I moderne feiring har katten blitt representert av en papir-kat og søtsaker i stedet. [Historiske tradisjoner inkluderte å slå en levende katt i tønden som symbol på ondskap, mens dagens praksis bruker papirkat og godteri.](javascript:void(0))

Typiske kulturelle aspekter i Norge og Norden:

• Fastelavnbolle: En søt bolle som ofte fylles med krem, er en kjær tradisjon og knytter an til fastetidens slutt og festligheten. [Fastelavnsboller er en viktig del av feiringen i Norge.](javascript:void(0))
• Tøndene: Slå katten af tønden er den mest kjente leken, og barnet eller familien håper å få mest mulig godteri når tønden åpnes. [Slå katten af tønden er en sentral leke i feiringen.](javascript:void(0))
• Symbolikk: Opprinnelig betydning knyttet til å drive bort ondskap og markere overgangen til fastetiden; i dag blir det oftere sett som en familie- og samfunnsfest. [Opprinnelig symbolikk var å drive bort ondskap og markere overgangen til fastetiden.](javascript:void(0))

Hvis du vil, kan jeg forklare mer om:

• Hvordan fastelavn varierer mellom Norge, Danmark og Norge i eldre kilder.
• En kort oversikt over typiske fastelavnretter og deres opprinnelse.
• En enkel, trinnvis plan for en moderne fastelavn-feiring hjemme.