Pontius Pilatus var den romerske stattholderen (prefekten) i provinsen Judea i første halvdel av 30‑årene e.Kr., under keiser Tiberius. Han er mest kjent for sin rolle i rettssaken mot Jesus fra Nasaret og for å ha godkjent korsfestelsen, slik det fortelles i Det nye testamente og samtidige historiske kilder.

Navn og uttale

• Latin form: Pontius Pilatus.

• Norsk uttale (omtrent): “PON-sjus PI-la-tus”.
• Engelsk uttale (omtrent): “PON-chəs PIE-lət”.

Historisk rolle

Pontius Pilatus var den femte romerske guvernøren i Judea og hadde ansvar for orden, skatteinnkreving og rettsvesen, inkludert dødsstraff. Han bodde vanligvis i Caesarea ved kysten, men oppholdt seg i Jerusalem under høytider da uro var mer sannsynlig.

I kristen tradisjon

I kristen trosbekjennelse nevnes at Jesus “led under Pontius Pilatus”, noe som forankrer Jesu lidelse i en konkret historisk person og tid. Fortellingene beskriver Pilatus som den som formelt dømmer Jesus, men samtidig som en som forsøker å distansere seg fra ansvaret, noe som har preget hvordan han er blitt tolket gjennom historien.

Senere skjebne og legender

Etter uro og brutal fremferd mot lokalbefolkningen skal Pilatus ha blitt kalt tilbake til Roma og mistet sin posisjon. Senere kristen tradisjon og legender gir ulike versjoner av hans død, ofte knyttet til eksil i områder i dagens Frankrike eller Sveits, men disse detaljene er usikre historisk.