Kort svar: På norsk betyr "annektere" å ta kontroll over et område eller territorium, ofte ved makt, og gjøre det til en del av ens egen stat eller land. Det kan også brukes i overført betydning som å tilegne seg noe eller å beslaglegge noe. Hva ordet dekker
- Som verb: å annektere betyr å tilegne seg et område eller land, ofte gjennom erobring eller politisk press.
- Som substantiv (annektering/annektering): handlingen eller prosessen med å annektere.
Eksempelbruk
- Landet annekterte nabostatens territorium.
- Vinduplassen ble “annektert” i spøkefull betydning for å beskrive å ta eiendomsplass.
Relaterte begreper
- Anneksjon: historisk og juridisk begrep som beskriver opptak av kontroll over et område, ofte brukt i forbindelse med konflikter og grensedrag.
- Annektering vs. ervervelse: forskjellen mellom å ta kontroll gjennom makt (anneksjon) og å kjøpe eller få lisens til et område (ervervelse).
Pronomen og bøyning
- Infinitiv: annektere
- Presens: annekterer
- Preteritum: annekterte
- Perfektum partisipp: annektert
Om du ønsker, kan denne forklaringen tilpasses til et bestemt språk eller historisk eksempel (for eksempel Krim-annekteringen i 2014) eller oversettes til [translate:] markup i tråd med dine læringspreferanser.
