Konsekvensetikk, eller utilitarisme, er en etisk teori som vurderer riktigheten av en handling ut fra konsekvensene den får. Hovedpoenget er at handlingens moralske verdi avhenger av hvor mye lykke eller nytte den genererer for alle berørte, og ofte at nytten maksimeres over alle som påvirkes.

Grunnprinsipper

• Maksimering av nytte: En handling er moralsk riktig hvis den fører til størst mulig samlet lykke eller velvære (nytte) for flest mulig personer.
• Impartialitet: Alle individers lykke teller likt; personlige eller nærstående interesser får ikke automatisk ekstra vekt.
• Konsekvensfokus: Vurderingen av riktig eller galt ligger i konsekvensene av handlingen, ikke i intensjon eller selve handlingen isolert sett.

Typer og nærheter

• Utilitarisme (klassisk konsekvensetikk): Maksimerer total nytte og veier lykke og smerte hos alle berørte.
• Regelutilitarisme: Ser på hvor effektive generelle regler er til å maksimere nytte over tid, fremfor å vurdere hver enkelt handling isolert.

Sammenligning med andre etiske teorier

• Pliktetikk (deontologi): Moral vurderes ut fra selve handlingens plikt og prinsipper uavhengig av konsekvensene.
• Dydsetikk: Fokus ligger på karakter og menneskets moralske kvaliteter snarere enn spesifikke handlinger eller konsekvenser.

Typiske spørsmål og kritikk

• Hvordan måler man nytte og hvem teller?
• Kan konsekvensetikk rettferdiggjøre urettferdige midler hvis utfallet er godt?
• Hvordan håndteres fremtidige virkninger og usikkerhet i konsekvensberegning?

Hvis ønskelig, kan jeg utdype med konkrete eksempler eller lage en kort sammenligningstabell mellom konsekvensetikk, pliktetikk og dydsetikk.